Det er enda ingen gjennomgående standard for lading av elbiler på verdensbasis. Her er det Texas, enn så lenge. Eller slik kan det i alle fall føles, sammenlignet med den orden som hersker for biler med forbrenningsmotor. Dette er veldig vanlig når det gjelder utviklingen av nye teknologier, en rekke versjoner utvikles, og etterhvert blir noen få de foretrukne på markedet.
I og med at det finnes flere forskjellige strømsystemer, er det også blitt utviklet forskjellige kontakter, som er tilpasset de ulike systemene. Det beroligende er at det ikke er mulig å gjøre så mye galt, bilen vil først begynne å lade når alt er koblet korrekt til.
Mange biler er utstyrt med kombinerte systemer, som kan brukes til både hurtiglading og lading med hjemmeboks.
Det er to måter å lade elbiler på. Lading fra stikkontakt, Type 1 eller 2 foregår via laderen i bilen. Dette er for eksempel ved lading hjemme eller på offentlige steder uten hurtiglading. Ladestasjoner med hurtiglading og lynlading er annerledes. Her lades batteriet direkte, laderen i bilen omgås, derfor går det også mye raskere.
Vanlig støpsel til stikkontakt
Husholdningskontakter, de kalles også schuko, var tidligere de vanligste kontaktene som ble brukt til elbillading. De er ikke egnet til regelmessig lading av elbiler, bortsett fra i nødstilfeller, selv om det er mange som fortsatte bruker denne metoden. Elbiler leveres vanligvis også med en nødlader som kan kobles til en vanlig stikkontakt. Det er viktig å henge opp laderen, slik at den ikke trekker i stikkontakten.
Det er imidlertid mye tryggere å bruke spesialisert utstyr, og det går mye raskere med en hjemmelader for elbil – stikkontakten gir ikke mer enn en ladehastighet på 2,3 kW i timen.
Ladekontakt type 1
Denne kontakttypen med 5 pinner kommer fra USA, og passer i utgangspunktet til det amerikanske strømnettet. Det er likevel en del elbiler i Europa som har den, siden det ikke har vært noen fastsatt regel for dette. Den kan lade med opptil 19 kW og brukes dermed til lading på hjemmeladere. Ladestasjoner med hurtiglading har som regel ikke denne typen. Type 1 er ikke lenger vanlig. Trefaselading er ikke mulig med denne typen, den lader bilen med enfase vekselstrøm. Tidlige versjoner av Nissan Leaf var utstyrt med en Type 1-lader, i likhet med andre biler fra asiatiske merker og eldre elbiler fra Opel.
Ladekontakt type 2
Denne kontakttypen med sju pinner, som også kalles Mennekes, er laget for det europeiske strømnettet med 400 V. Denne typen har tysk opprinnelse og er den som brukes av de fleste bilprodusentene etter at den ble valgt som standarden i Europa. Denne pluggen er allsidig, og takler både likestrøm og vekselstrøm samt at den støtter både enfase og trefase. Teknisk sett kan man hurtiglade med Type 2, men det støttes ikke av de aller fleste biler per i dag, så de bruker denne pluggen til normallading. De fleste har hjemmeladere som brukes med denne pluggen. Renault Zoe har imidlertid en ombordlader som kan lade raskt med Type 2. Nyere modeller fra firmaer som Volvo, Tesla, BMW og Audi er utstyrt med Type 2.
Hurtiglading med chademo-lader
Denne kontakten er av japansk opprinnelse, og den bruker bare likestrøm. I tilfelle den skal kobles til en kontakt med vekselstrøm, må det brukes et adapter. Den har 10 pinner. Det er etter hvert flere bilmerker utenfor Japan som har tatt den i bruk også. Med Chademo kan du lade opptil 63 kW i timen, men i Norge klarer de fleste hurtigladere 50 kW. Nyere Nissan Leaf-modeller har denne typen, det har også elvarebilen Peugeot Partner, Kia Soul EV samt at Tesla Model S også støtter den via adapter. Chademo-systemet er godt sikret. Laderen og bilen kommuniserer først relevante data, så låses laderen fysisk fast før ladingen settes i gang, og det utføres sikkerhetstester for å oppdage kortslutninger eller andre feil før ladingen starter.
Hurtiglading og lynlading med CCS-lader
CCS, Combined Charging System, er den løsningen for hurtiglading med likestrøm som flest elbiler benytter i dag. Den er basert på Type 2- og 1-pluggene, og har i tillegg likestrømkontakter som kan håndtere høy spenning. CCS-kontakten i bilen er ellers lik Type 2-kontakten, både etter utseendet og sikkerhetsinnretningene. Dette systemet ble utviklet med tanke på å harmonisere elbillading verden rundt. Blant annet forskjellige biler fra VW og BMW har dette systemet. Her har også lading med 50 kW lenge vært mulig, men CCS-ladestasjoner som kan levere så mye som 150 til 350 kW er i ferd med å bli vanligere.
Det kalles lynlading når laderen kan gi 150 kW eller mer. Lynlading er den nye standarden, ettersom det kommer stadig flere biler på markedet som har veldig stor batterikapasitet. Langsommere lading tar da veldig lang tid, med påfølgende ladekøer og venting for alle. Derfor bygges det ut med lynlading.
Laderne til ladestasjoner koster en god del, og de koster mer jo større effekt de skal kunne levere, så i først omgang blir de plassert ved godt trafikkerte veier. Med lynlading og større batterier, er rekkeviddeangst ikke lenger det største problemet for elbilførere.
Hva det koster å lade en elbil, er også avhengig av hvilken form for lading du velger. Lynlading har høyere pris.
Industrikontakter
Det er også mulig å lade biler med enfase eller trefase i industrikontakter, også kalt rundstift.
Denne internasjonale standarden for kontakter forkortes til IEC 60309, og de er enten blå eller røde.
De kan ha forskjellige størrelser og enten 230 eller 400 V.
Teslas Supercharger
Tesla har verdens største hurtigladesystem, og bilene er utstyrt med Type 2-kontakt. Det er flere versjoner av kontaktene, alt etter bilmodell. Supercharger-systemet kan lade med opptil 250 kW og bygges stadig ut. I Norge er det nå mulig å lade enkelte andre biler på Teslas ladestolper.
Kommenter