Støtdemperne er de beste vennene til akterpartiet ditt. Uten dem hadde det ikke vært mye moro å kjøre bil. Ikke hadde det vært spesielt trygt heller, siden det hadde blitt veldig vanskelig å holde kontroll på bilen når den kom litt opp i fart. Tar du en titt under en bil, vil du se de kraftige skrufjærene ved hvert hjul. Fjærene i opphenget til bilen kommer i bevegelse når hjulene ruller over hull eller ujevnheter i veien. Funksjonen til støtdemperne er å dempe svingningene til fjærene. Uten demperne ville fjærene fortsette å bevege seg opp og ned, slik at bilen formelig ville hoppet bortover veien.
Slik fungerer støtdempere
Det grunnleggende prinsippet er at når fjærene til opphenget setter seg i bevegelse, tar støtdemperen imot og demper bevegelsen med like mye kraft i motgående retning.
Støtdempere består i bunn og grunn av en sylinder med hydraulisk væske, og en stempelstang med små hull i. Sylinderen er festet til hjulopphenget mens stempelet er festet til underrammen eller karosseriet. Når sylinderen presses opp av hjulet, presses væsken gjennom de små hullene i stempelstangen og danner slik et tilsvarende trykk nedover.
Den hydrauliske væsken blir varmet opp av denne prosessen og varmen avledes til omgivelsene, støtdempere omdanner slik bevegelsesenergi til termisk energi, de gjør altså bevegelse om til varme.
Mange støtdempere inneholder også gass, som holder den hydrauliske oljen under konstant trykk. Delen kan være enkeltvirkende eller dobbeltvirkende, den første demper bevegelse i en retning, mens den andre demper i begge retninger.
Ulike typer støtdempere
Den første som patenterte en type hydraulisk støtdemper, var franske Maurice Houdaille i 1907, men det var ikke før på midten av 1900-tallet at de ble standard i alle biler. I dag produseres alle personbiler med hydrauliske støtdempere.
Det brukes to støtdempertyper på moderne personbiler, med noe varierende egenskaper.
Teleskopiske støtdempere monteres uavhengig av fjærene. Disse delene er de enkleste og rimeligste.
Fjærbein, også kjent som coilover-støtdempere er den andre typen. Her er fjæren montert på støtdemperen, men de kan byttes hver for seg. Disse delene kan koste mer.
Innvendig kan det også være forskjeller.
Tradisjonelle hydrauliske dempere er fylt med væske under trykk, som presses opp og ned i sylinderen.
Det finnes også typer som har nitrogengass som danner trykk, i tillegg til den hydrauliske væsken, de to substansene er adskilt med en membran.
I biler hvor man kan stille inn forskjellige kjøremoduser med mer eller mindre demping, som sportslig eller komfort, er det elektronisk styrte støtdempere.
Tegn på slitte støtdempere
Det er ikke alltid lett å merke at noe er galt med støtdemperne. Banking og knaking fra opphenget kan også ha andre årsaker. De kan ha blitt lekk eller deformert på grunn av slitte pakninger eller sammenstøt.
Det kan merkes på at bilen blir litt løs i fisken, den kan krenge mer i svinger og ved høy fart. Den kan begynne å synke ned foran når du bremser og bak når du øker farten.
Frontlyktene kan også begynne å bli ustødige og dekkene kan bli raskt eller ujevnt slitt. Ved lekkasjer kan det også være synlig væske på demperne.
Følg med på når du bytter deler og den anbefalte tiden for utskifting. Støtdempere som har gjort tjeneste i lengre tid enn det som er tiltenkt, bør byttes.
Har slitte støtdempere innvirkning på sikkerheten?
Absolutt. Dårligere kontakt med veien fører til dårligere veigrep, som igjen kan føre til vannplaning, økt bremselengde og redusert styrbarhet. Kjører du en bil som er vanskeligere å kontrollere enn normalt, øker risikoen for ulykker.
Både dekkene og andre deler i opphenget vil utsettes for økt slitasje hvis støtdemperne ikke fungerer som de skal. Det kan resultere i dyre reparasjoner som kunne vært unngått, hvis problemet hadde blitt utbedret tidligere.
I tillegg har det innvirkning på kjørekomforten og kan føre til at passasjerer med tendens til å få bilsyke, blir dårligere.
Hva slags støtdempere bør jeg kjøpe til bilen min?
Det kommer helt an på hva slags bil du har og hvordan du bruker den. Kjører du sjelden lengre enn noen småturer på flate, gode veier, kan det hende at de enkleste versjonene holder lenge. Kjører du mye, og ikke alltid på de beste veiene, er det ikke støtdemperne som er det beste å spare på. Vekten til bilen er også en viktig faktor.
I nettbutikken AUTODOC kan du bruke søkeverktøyet til å finne passende deler til bilen din. Legg inn bilmerke, modell og hvilken motor den er utstyrt med, så vil du se en liste med forskjellige passende støtdempere. Alt fra enklere versjoner til førsteklasses modeller, hele veien til fornuftige priser.
Husk på å få byttet fjærbeinslager hvis du først bytter fjærbein, disse delene går ofte i stykker.
Kan jeg bytte støtdempere selv?
Det er en middels vanskelig jobb, som du må ha noe spesialutstyr til. Så det er absolutt mulig å gjøre det selv, men det er også mange som lar fagfolkene på et verksted ta seg av det – ikke minst fordi det tar tid. Og du må ikke engang tenke på å gjøre noe med fjærene uten å ha en fjærspenner for hånden. Fjærene står under sterk spenning og frislipp kan føre til voldsomme skader og personulykker uten spesialverktøy.
Bilen må jekkes opp, hjulene og diverse andre deler må muligens fjernes for å komme til, og alt som er koblet til disse delene av slanger og kabler må sikres. Det anbefales på det sterkeste å bytte begge støtdemperne på en aksel for å hindre at bilen kommer i ubalanse.
I tillegg bør de andre delene i opphenget inspiseres, det kan være at det er på tide å utføre andre utskiftinger også.
Det er mulig å kjøpe nye deler på nettet selv, og så få et verksted til å ta på seg jobben med å bytte dem, da sparer du i alle fall noe av kostnaden.
Kommenter